VÆRKSTEDET Vigdis Marie Design

Hallo bok-venner! De er på vei, har trykket og trykket, og rydda kjeller…. Vannlekkasje deluxe! Fytt i katta, sier jeg bare! Men nå er det visst noenlunde kontroll på både bøker og vann. Så dere bør ha dem mandag eller tirsdag, takk for tålmodigheten Dere er noen engler!

 Så håper jeg på å få lagt inn bilder neste uke av masse rart.

———————

 I’m just telling my Norwegian friends that their sock-books are sent, and that our basement is filled with water

So no pics now, next week!!

Dette er kniver han har gitt bort i gaver./ These knives are given as gifts.

En osteskjærer og vinopptrekker. Han lagde 6 vinopptrekkere… Og ja, jeg er stolt av ham!/ A cheese carver and wineopener. He made 6 wineopeners… And yes, I am proud of him!

Jeg har satt meg mål for 2008. Hvorfor? Jeg ble utfordret i gruppa WhoDuKnit

Målene mine for 2008 var først vanskelige å finne, men så kom det plutselig til meg:

Jeg har egentilig bare 1 mål for 2008:

Å LEVE MITT LIV SOM BEST JEG KAN!

Og ved å gjøre det, ja, så kan jeg jo ikke forvente mer, kan jeg vel?

I have made me a 2008 goal! Why? I got challanged over at WhoDuKnit

My goal for 2008 was difficult at first, but then it just came to me:

I have only 1 single goal for 2008 :

LIVING MY LIFE AS BEST AS I CAN!!!

And by doing that, I will be having the best time ever! As long as I do my best every day, what more can I expect of my self?

Så tar jeg en sjanse og legger en julegave ut her på siden. Og er du et av mine barn, så hold deg borte til eter jul!!!! Dette er gaven til Markus, 3 år. Han trengte nytt tøy til barnehagen. Så da ble det genser, lue og votter i dobbel Opal.

Im taking a chance and placing a picture of my Christmas gift for Markus, 3 years. He needed new clothes for kindergarden. So I knitted a sweater, hat and mittens in doble Opal. I’ve told my kids in Norwegian to keep away from this site til after Christmas!

Slavearbied!

Joda, det finnes fremdeles her i Norge! Til og med her i Kristiansand! Og det verste? Han ser ut til å nyte det Jeg lovet noen venner å vise bilde av hva jeg holder på med i helgen, vel, det er dette. Vi måtte trykke flere bøker og flyttet like gjerne “trykkeriet” ned fra kjøkkenloftet til biblioteket. Boka er begynt å bli populær, og det synes jeg er utrolig kjekt. Det er jo et produkt som er laget fra hjertet.

For den observante: det er et lite nytt element på bordet for den som måtte ha interesse av det

Slavery!

Yes, it still excists here in Norway, even here in Kristiansand! And the worst part? He seems to enjoy it I promised some friends to update what I have been doing this weekend, and, well, it’s this. We had to print more books, so now we moved the whole “press” downstairs, to our library. The book is beginning to get popular, and that’s really so great! Because I’ve used my heart when making it,

The observant: yes, there is a little new element on the table for those interessed

This one I’ve done. It’s for easter. I had friends coming over to weave there own in Værkstedet, my workshop.

————————————-

Denne har jeg laget. Til påske. Venner kom og vevde sin egen i Værkstedet.

But these are made by my husband. He has never woven before, but has ssen me doing it, and has crafting “in his fingers” and his soul. He has woven 4,5 m of the striped one and 2 x 1,2m of the boxed one. Ain’t he talented???

———————————-

Men disse! De er laget av min mann. Han har aldri vevd før, men har sett på meg og har håndtverk i sine fingre og sjel. Han har vevd 4,5 m av den stripete og 2 x 1,2 m av den med firkanter. Er han ikke god?

Døden og livet!/Death and life!

Hvorfor i all verden snakke om døden? Hvis du leser videre, vil du kanskje forstå. For snart 5 år siden (om 4 mnd.) fikk jeg en søndag kveld et lett hjerneslag. En ørliten blodpropp som forandret hele mitt liv og hele min verden. Jeg mistet førligheten i venstre side. Jeg mistet dermed evnen til å gå normalt, til å vaske, stelle og kle på meg, til å spise med kniv og gaffel, til å løfte, holde rundt ting.  Jeg mistet evnen til å regne, kunne telle til 13, men ikke + og -,  forsto ikke klokka eller pengeverdi. Jeg mistet koordineringssansen, konsentrasjonsevnen og logikken. I MINE ØYNE MISTET JEG LIVET! Hvorfor jeg så tenker på døden nå?  Vel, det har gått opp for meg at jeg har tenkt på den hele tiden siden dette hendte. Jeg har rett og slett ikke latt vær å tenke på den. Den har vært i meg som en, ja, som en mare. Jeg har mange ganger tenkt: Hva er vitsen? Hvorfor fortsette? Ikke ta mitt liv, nei, det var aldri tanken, bare gi opp. For kampen til å komme tilbake, for å reise seg, gang på gang, har vært hard. Hardere enn noen har kunnet forestille seg. Jeg var spesiallærer på barneskolen. Jeg elsket min jobb, men hadde ingen mulighet til å fortsette. Jeg hadde barn, men de var voksne og ”trengte” meg strengt tatt ikke. Og mannen min? Han ville jo klare seg, mente jeg. Og hva skulle jeg da kjempe for? Jeg kunne jo like gjerne bare gi opp? Men skal jeg si deg noe rart? Det har ikke gått slik. Jeg kunne rett og slett ikke klare å gi opp! Jeg fikk den styrken jeg trengte for å prøve litt til, og litt til. Og vet dere hvorfor? Det har nemlig gått opp for meg i natt. Jeg har nemlig oppdaget en svært vesentlig ting:DØDEN, DEN KOMMER ETTER LIVET!Hvordan er så livet mitt nå?Jeg går helt normalt, ja, det vil si, jeg er så tykk at jeg vagger litt, og homper litt når jeg er sliten, men jeg går! Jeg kan vaske og stelle meg selv, og kle på meg uten problemer. må ha hjelp på de verste dagene, men det skyldes fibromyalgi og hjelpen ER der! Jeg spiser pent, og jeg kan holde rundt det jeg vil. Jeg kan telle så langt jeg vil, skjønner ikke alltid tallene når jeg ser dem, og kan ikke regne i hodet, men pytt sann, det finnes kalkulator! Klokka kan jeg, ja, ja, så bommer jeg litt innimellom, men der går buss litt seinere også! Pengeverdi…glad jeg ikke er helt trygg der enda, for da kan jeg handle som jeg vil J Koordineringssansen…jeg finner hver eneste garnbutikk på jordkloden om jeg vil! Konsentrasjonsevnen…har dere sett noen av de sjalene jeg har strikket? Logikken…jeg har skrevet oppskrifter, laget bok og trykket den selv…og løser Sudoku! I MINE ØYNE LEVER JEG!!!Og hva er så vitsen med livet? Jobben min nå, det er å leve! Det er å være kone, mamma, svigermor, ”Mor” til mine barnebarn,  søster, svigerdatter, venn, ja, bare være til, DET er vitsen. Og det gjør jeg.

ERGO: JEG LEVER!!!

Death and life.

Why on earth am I talking about death? If you continue reading, you might understand.About 5 years ago (in 4 months) I had a light stroke one Sunday evening, a tiny blood-clot that changed my whole life. I couldn’t use my left side. So I couldn’t walk normal, I couldn’t wash myself, get dressed, use my knife and fork, hold anything. I couldn’t count, well, I could up to 13…, but not + and -, I couldn’t tell the time or the value of money. I lost my coordinating-, concentration and logical skills. IN MY EYES I LOST MY LIFE!So, why am I thinking of death now? Well, I suddenly realized that I have been thinking of it ever since this happened. It’s been like a constant nightmare. Several times I’ve been thinking: What’s the point? Why continue? No. Suicide was never a thought, just giving up. Because the fight to get back has been tough, tougher than anyone could ever imagine. I was a teacher, loved my job, but was unable to continue. I had kids, but they were grown-ups and didn’t “need” me.  What about my husband?  I thought he’d manage. So what to fight for? Why not just give up?Want to hear something strange? It didn’t work out that way. I just couldn’t give up! I got the strength I needed to try a little bit more, and some more. And do you know why? I suddenly understood this tonight:DEATH COMES AFTER LIFE!And how is my life now?I’m walking normally, OK, so I sway a bit, but that’s because I’m a bit too heavy…, but I walk perfectly in my eyes! I can take care of myself in every way, I some days need some help, but that’s because of my fibromyalgia, and I GET help! I eat neatly, and I can hold what I want. I can count as far as I want, I don’t always recognize numbers, and I can’t count in my head any longer, but who cares? I have a calculator! The time, well, I do some misses there, but there’s always a next bus! Money, well, this one I’m pleased I am having trouble with, I just use all I need to!!! My coordinating skills…I can find every single yarn-shop on earth if I want to! My concentration…have you seen some of the shawls I have knitted? And my logical skills…I have written patterns, made a book and printed it myself…and I do Sudoku! IN MY EYES I’M LIVING!!! So, what’s the point of life? Well, in my case: my job here is to live! It’s to be a wife, mother, mother-in-law, grandma, sister, daughter-in-law, friend, yes, well, just be here, living, THAT’s the point. And I’m doing it.SO: I’M ALIVE!!!

Da har jeg flyttet hit og må lære meg mange ting. Men jeg klarer det nok ved hjelp av gode nett-venner. Det er spennende å lære seg nytt.

Jeg strikker julegaver for tida, derfor ingen bilder og veldig hysj, hysj om hva jeg holder på med

 —————————————————————————————————–

This is where I’ll be located for a while. Who knows for how long. Well, I suppose (and HOPE) it’ll be for a very long time. It’s not easy to learn new things, but with some help from my ineternet-friends I believe I’ll manage

I’m knitting Christmas-gifts, so therefore: no pics and no talking…..

Dette er mine kniver, laget for noen år siden. Det er mest mannen min som lager kniver nå.

These are my knives, made some years ago. It’s mostly my husband who makes knives now.

Alle disse knivene er laget av mannen min for flere år siden. Han har laget flere nye nå. Eh…ja…bilder…..de kommer… 

All these knives are made by my husband, and all of them are made several years ago. He has made some new ones now. So…..ok….pictures….they’ll be coming.

Ja, advent er ventetid, i ordets rette forstand!!!

Jeg har venta på noe annet en stund, men gidder ikke mer. Jeg har venta på at blogdrive-bloggen min skulle komme tilbake, men nok er nok. Ergo lager jeg meg en egen her. Dette er foreølpig en prøveblogg, så får vi se etterhvert. Håper å kunne klare å lage denne selv, uten hjelp av Virtuella, men …. kjenner jeg meg selv rett, så hyler jeg om noen minutter!

———————————————————————————————————

Yes, advent is a waiting time, in several ways!!!

I have been waiting for something else now. And now I’ve had enough of it. I’ve been waiting for my blogdrive-blog to recover, but… So, now I’ve started my own here. It’s a first try. I hope to manage this by my self, without help from Vrituella, but…as I know myself pretty well…..I presume I’ll be screaming in a couple of minutes!